Så lenge mennesket har eksistert har det vært behov for synshjelpemidler. Funn av konvekse krystaller fra Oldtidens Egypt, grekere og romere som brukte fylte glassbobler med vann er noen eksempler på redskaper våre forfedre brukte for å løse sine synsbehov.
Det første synsverktøyet kom rundt år 1000 – forstørrelsesglasset, som den gang var en glasskule delt på midten som ble lagt over tekst eller gjenstand.
De første brillene så dagens lys i Middelalderen nærmere bestemt i Italias Toscana. De ble utviklet av munker i det 13. århundret. Det var en konvekst slipt linse med ramme av jern eller horn, som ble først og fremst brukt som lesebriller for langsynte.
For nærsynte kom hjelpen først på 1500-tallet, da det ble utviklet konkave linser. Det ble laget innfatninger som besto av nesebro av lær og silkesnorer som ble festet bak ørene. Dette ble naturlig nok ingen komfortabel brille, da den til stadig gled ned på nesen.
Pince-nez ble først utviklet på syttenhundretallet, og besto av enkel metallramme uten stenger med nesebro som kunne klypes fast på neseroten, slik at den holdt seg på plass, og ble svært populær tross av at den fikk navnet «neseknuseren».
Monokkelen ble skapt på slutten av år 1800, som var kun en enkel linse, og ble holdt på plass av musklene rundt øyet. Lorgnetten som også ble til i samme århundre besto av to slipte linser med ramme og en håndholdt stang, som var høyt ansett blant fine fruer og anvendt som smykke mer enn et synshjelpemiddel. Lorgnetten er også forløperen til «operabrillen».
På starten av 1900-tallet utvikles først anatomiske innfatninger slik vi kjenner dem i dag. Brillen har utviklet seg til å bli et fashion accessory, og nåtidens brillemote er preget av fortidens klassikere.
Her følger et utvalg av nåtidens mangfoldige innfatningskolleksjon med klare referanser flere tiår tilbake:
Klassikere fra 50-tallet, kraftige firkantete acetat rammer i skillpaddemønster og browline-innfatninger.
50s & 60s – Cat eye formen blir til, og blir svært populær da Marilyn Monroe omfavner denne brillestilen, som må sies å være ultrafeminin. Audrey Hepburn i Breakfast at Tiffanys, var en av de første til å bruke en større variant av denne fasongen, med farget glass – som ble starten på denne populære solbrillemoten.
Roy Orbison setter også sitt preg på 60-tallet, og vil alltid bli forbundet med hornbriller, denne ligner stilen, men er laget av acetat.
70-tallet – de runde brillene får sin renessanse, ikonet John Lennon sverget alltid til runde briller, som ble hans varemerke.
Piloten preget 70- og 80-tallets brillemote.
På 80-tallet skulle alt være stort, og brillene var intet unntak, store fargerike acetatrammer ble en stor trend. De fleste husker kanskje Åge Aleksandersen og hans store røde briller?
Den mer ovale brilleformen kom på 90-tallet, og mange sverget til farge i glassene.
Millennium – de smale brillene med kraftige stenger kommer for fullt, en brilletrend som skulle vare i flere år og som kunne by på en del utfordringer da det hemmet sidesynet og ble ofte for smale for progressive glass.
Flere stjerner som Rihanna, Bella Hadid og Kendall Jenner omfavner de små og smale brillene om dagen, da som solbriller.
Ved århundreskifte var det igjen garnityrbrillene som dominerte motebildet, 500 år etter denne type innfatning først så dagens lys – uten lær og silkesnorer, men laget av titanium som gjorde de svært behagelige å bære på nesen.
Vi ser at en klar retro brillemote prege et mangfoldig utvalg innfatninger, som gjør at alle kan finne noe man kler og liker. Ingen er like, briller skaper personlighet og understreker stilen!
Foto: Stine Westlund
brilleblogg 